FORTELLERNES MARKED av Gert Nygårdshaug (eller: Prost Gotvins åpenbaring)

Gert Nygårdshaug ble født i 1946 i Tynset. Allerede i 1966 debuterte han med diktsamlingen Impulser, men det er som romanforfatter og debattant han har gjort seg mest bemerket. I 1985 kom Honningkrukken, den første i en serie på ti kriminalromaner om gourmeten og vinkjenneren Fredric Drum.

Nygårdshaug studerte ved Universitetet i Oslo i tiden 1965 til 1972, da han avbrøt studiene til magistergraden i sosiaologi. Da hadde han rukket å ta eksamener i fagene idéhistorie, historie og filosofi. Han har i alle år vært særdeles politisk aktiv på venstresiden, og han er kjent for sine kritiske kronikker i Dagbladet om blant annet USAs politikk i verdenssamfunnet.

Grundig reseach og mye reising er to forhold som preger Gert Nygårdshaugs forfatterskap, og på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990 oppholdt han seg i lengre perioder i Brasil og Venezuela, der han blant annet bodde sammen med indianere i regnskogen i Amazonas. Interesse for urkulturer, arkeologi og historie står sterkt hos ham ved siden av hans interesse for sportsfiske, matlaging og vin. Hans bok Mengele Zoo fra 1989 ble i 2007 kåret til ”folkets favoritt”.

Det kan være nyttig å ta en liten tur innom Prost Gotvins geometri (1998) før en går nærmere inn på romanen Fortellernes marked (2008), fordi prost Gotvin spiller en viktig rolle i begge bøkene.

Gotvin Soleng er en tvilende og søkende prest fra den lille fjellbygda Vanndal i Norge, og han tar fatt på sin første utenlandsreise til Santiago de Compostela fordi nettopp her har jomfru Maria gjennom et under materialisert seg på himmelhvelvingen. Den katolske kirke er interessert i å få frem de kirkepolitisk ”korrekte” fortolkninger ut fra et dogmatisk ståsted, men Gotvin har begynt å tvile ikke bare på mirakler, men også på Gud. Og langsomt modnes en ny tro basert på et nytt gudsbilde i ham som han ønsker å ta med seg hjem til sin menighet.

Romanen har et dypt alvorlig tema, men forfatterens mange ville innfall gjør at leseren lar seg underholde og stadig må trekke på smilebåndet.

Gert Nygårdshaug legger ikke skjul på at han ser på det som en svært viktig oppgave å omvende flest mulig fra kristendommen, og i Fortellernes marked (2008), som er en frittstående oppfølger av Prost Gotvins geometri, setter han inn et kraftig støt i så måte.

Denne gangen går forfatteren enda lenger enn å så tvil om mirakler og kirkens autoritet; også denne gangen vil han avlive myten om Jesus og det irrasjonelle ved oppstandelsen, i tillegg til å oppløse ikke bare den kristne kirken, men også all annen organisert religiøs aktivitet, som ifølge forfatteren per definisjon er fundamentalistisk. Sentralt i romanen står kirkens redsel for å oppdage nye sannheter ved livet, noe som blir konkretisert gjennom Vatikanets konspirative såkalte hemmelige etterretningstjeneste har som oppgave å oppspore og ødelegge alle oppdagelser eller forskning som kan peke på andre forklaringer eller teorier enn hva som bekrefter det som er fastslått i Bibelen.  Også i Norge i små og store lokalsamfunn og miljøer finnes denne redselen for nye tanker og ideen innen den religiøse verden.

I Fortellernes marked går Nygårdshaug enda sterkere enn i Prost Gotvins geometri inn på hva kristendommen er tuftet på, og vil tydeligvis avsløre statsreligionen. Og resultatet er ikke rent lite, for selveste verdenshistorien skal bli endret som et direkte resultat av de åtte brevene Gotvin sender fra kontinentet til sin gode venn veterinæren Baron Okerjord og hans venn bibliotekaren Gerbert Rodin i Vannbygda, som for øvrig begge er pasjonerte gastronomer, vinkjennere og fritidsfiskere på samme måte som forfatteren.

"Snart skulle den dagen komme da ingen muslim bøyde seg mot Mekka, ingen jøde med fletter og sort hatt skulle nikke spastisk mot klagemuren i Jerusalem, ingen kristen prest ville utførte det underlige ritualet ved å by almuen å spise Jesu legeme og drikke hans blod; slik sett skulle denne dagen etterhvert fallbys på fortellernes marked som den første dagen da en forsonende fryd var i ferd med å bre seg utover Jorden.”

Slik begynner romanen. Og alt dette skjer – en verden uten religion – uten at verden ramler fra hverandre av den grunn.

I etterord til romanen vedgår Gert Nygårdshaug at han tar opp beslektede emner som det Dan Brown gjør i DaVinci-koden, men avviser bestemt at det er snakk om etterligning eller å kaste seg på en populær bølge, fordi han selv begynte research på emnet for flere tiår siden. Vi får tro ham på det, og i alle fall er Nygårdshaugs tilnærming til problematikken så særegen original at det er vanskelig å tenke på plagiat av noe slag. Scenene, spillet på assosiasjoner og persontegningene er så typiske nygårdshaugske at en må bare gi seg ende over.

Men en kommer ikke bort fra at en lett får en fornemmelse av at det er predikanten Gert Nygårdshaug som har ført sitt evangelium i pennen: Her skal kristendommen avsløres og kristenfolket omvendes! Om en slik tilnærming svekker den litterære kvaliteten i romanen, skal være usagt, men uten tvil styrker den underholdningsverdien.