SVARTE HUNDER av Ian McEwan: Vårt møte med ondskapen

Hva er ondskap, og hvordan skal individet og samfunnet forholde seg til ondskap?

Ian McEwan

”Det onde jeg snakker om har bolig i oss alle. Det finner feste i et individ, i private liv, i en familie, og da er det barna som får lide mest. Og så, gitt de riktige betingelsene, skjer det i forskjellige land til forskjellige tider at en forferdelig grusomhet bryter ut, en ondskap mot livet, og alle forskrekkes over hvor dypt hatet stikker i en selv. Så synker det ned igjen og venter. Det er noe vi har i hjertene våre.”

Slik oppsummerer June Tremaine like før hun dør sin oppfatning av det ondes egentlige vesen i sin siste samtale med svigersønnen Jeremy, som er fortelleren i Ian McEwans Svarte hunder (1992).

June er gift med Bernard, og da de to nyforelskede giftet seg i 1946 like etter andre verdenskrig, var de begge ivrige medlemmer av det kommunistiske parti. Men mens de var på bryllupsreise i Sør-Frankrike, hadde June en skjellsettende fysisk og mental opplevelse som kan minne om Paulus’ syn på veien til Damaskus - en opplevelse som hennes elskede i beste fall bare skjønner på det ytre plan som en skrekkopplevelse. Dette - hennes egen opplevelse og mannens manglende innlevelse i hennes opplevelse - gjør at hun ikke bare bryter brått med kommunismen, men også at hun i tiårene som kommer og like til hun ikke lenger kan ta vare på seg selv på grunn av sykdom, blir boende på gården sin i Languedoc frem til 1982, mens mannen bor i London som en profilert radikaler og etter hvert Labour-politiker i Parliamentet.

Det er et underlige ekteskapet som blir tegnet i romanen, der ektefellene bor langt fra hverandre og lever hvert sitt liv med stikk motsatt livsanskuelse - men som likefullt får flere barn sammen. Og etter hvert som barna skal begynne på høyere utdannelse, flytter de til faren i London, til morens store bekymring. Det er dette mysteriet av et ekteskap svigersønnen Jeremy har satt seg fore å forstå, og som forlegger gjør han det ved å intervjue svigerforeldrene i den hensikt å skrive en biografi om deres liv. Etter hvert forstår han at Bernard og June Tremains ekteskap rommer mye mer enn det han har forestilt seg.

Den engelske forfatteren Ian McEwan (født 1948) innledet forfatterskapet sitt med å skrive en rekke bøker med makabre og til dels voldelige elementer. I England ga det ham tilnavnet Ian Macabre. Han regnes i dag som en av de ledende engelske forfatterne, han omtales som den engelske samtidslitteraturens Grand Old Man og har mottatt en lang rekke nasjonale og internasjonale priser for sin litterære produksjon, som omfatter noveller, romaner, drama, barnelitteratur og en mengde artikler og foredrag.

Klassekamp, dramatiske politiske og sosiale endringer, makt og ondskap er elementer i denne romanen, men ingen av disse overskygger den genuint nære menneskelige relasjonen. Leseren så vel som fortelleren forblir nysgjerrig gjennom alle de 155 sidene i romanen. (Det er herlig å oppleve at en førsteklasses roman ennå kan skrives på så få sider!) Og når fortellingen er slutt, vet vi hvilken skjellsettende opplevelse June hadde, og det blir opp til leseren å avgjøre for seg selv om det var June eller Bernard som hadde en relevant reaksjon til ”de svarte hundene”, som i tillegg til å være en reell livstruende fare i romanen også er brukt som en metafor på all den ondskap som truer det moderne Europa.

Etter sin ”damaskusopplevelse” uttrykker June sitt syn på ondskap slik:

”Menneskenaturen, menneskehjertet, ånden, sjelen, selve bevisstheten – kall det hva du vil – er det vi til syvende og sist må arbeide med. Den må utvikles og utvides, ellers vil summen av all vår elendighet aldri minske. Min lille oppdagelse er at en slik forandring er mulig, den er i vår makt. Uten en revolusjon i vårt indre liv, uansett hvor langsom den måtte være, er alle våre storslåtte planer verdiløse.”

 Til dette ville rasjonalisten Bernard svare:

”Slik som forholdene er på denne lille overbefolkede planeten, trenger vi virkelig en ideologi, en fordømt god en også!”

Svarte hunder tegner motpoler som religion versus rasjonalitet, dine opplevelser versus mine opplevelser, kjærlighet versus dagliglivets plikter, individets fornektelse versus massenes vinning – alle sammen temaer som ingen klarer å slippe helt unna gjennom livet. I tillegg til å være en fengende roman er Ian McEwans bok også en drøfting av disse emnene, der ekteparet June og Bernard er de to debattantene med svigersønnen Jeremy som forsiktig ordstyrer.

God lesing!